Social business class
Først trenger du en leilighet som
har steget i verdi, og som brenner etter å bli solgt. Så trenger
du en enorm trang til å reise
jorden rundt. Har du dette, mangler du bare å være en sosial
entreprenør.
Jeg har pakket alt. Skal ut og fly på business class, eller social
business class om du vil, som er et trangt sete bakerst på det fulle
flyet til New York. Jeg er kledd for oppdraget, med et skinnslips som jeg
fant i klesskapet til far. Sikkert fra 1970, men gratis. Jeg har sosiale
forretninger å ta meg av.
GATEMAGASINET startet i New York på 1980-tallet. En gruppe hjemløse
fant selv på å lage en avis de kunne selge på gaten,
i steden for å tigge. Avisen fikk navnet Street News.
I 1991 ble ideen plukket opp av A. John Bird og Gordon Roddick, som lanserte
The Big Issue i London. Street News gikk konkurs i 1993, men i Storbritannia
ble gatemagasinet en enorm suksess.
New York prøvde seg på nytt i 2000. Ron Grunberg og broren
startet Big News ut fra en organisasjon som drev et senter for hjemløse.
De registrerte raskt over fem tusen selgere, men klarte aldri å knekke
koden for å gjøre det til vellykket business. Rett før
avreise til New York, får jeg vite at Big News er lagt helt på hylla.
Hva skal jeg da gjøre i denne byen?
JEG
ANKOMMER New York søndag 27. januar, om natta norsk tid. For å komme
meg kjapt over jetlag'en, vil jeg holde meg våken til normal leggetid
i New York. Jeg tar en taxi til Greenwich Village, hvor jeg har hørt
at det er livat. På den første og beste baren er det live
jazz. Musikken er fantastisk, og planen virker. Jeg kommer meg i seng til
skjepelig tid.
Neste morgen ringer jeg Ron Grunberg, redaktør for den nå nedlagte
avisen i New York. Han har ikke tid til å møte meg før
dagen etter, så jeg må bruke dagen til å skaffe meg oversikt
over New Yorks sosiale forretningsliv. Hvor går en for å finne
slikt? Neppe til Wall Street, men jeg har ingen bedre idé for øyeblikket.
Jeg sjekker kartet og ser at Wall Street ligger helt sør på Manhattan.
Det er jo bare rett nedi høgget, tenker jeg der jeg står i
Central Park.
Til deg som ikke har vært i New York: Det er en STOR by. Turen går
nedover Fifth Avenue, en gate med bygninger store som fjell. Det slår
meg at jeg har vært her før. Jeg har aldri tidligere vært
i USA, men gatene har jeg sett i utallige filmer og TV-serier. Til og med
menneskene har jeg sett. Gangsterne, businessfolka, kringleselgerne, de
tøffe politifolka og de hjemløse med handlevogner fulle av
poser.
Her er det mange hjemløse, hvorfor fungerer ikke gatemagasinene
da? tenker jeg. Samtidig takker jeg høflig nei til person nummer
3468 som har prøvd å selge meg noe siden jeg kom til byen.
Kanskje det er for hard konkurranse? Jeg noterer meg dette bak øret
og tusler videre.
 ET
MONSTER av et bygg dukker plutselig opp på min høyre side.
The Empire State Building. Til og med King Kong har klatret opp her. Jeg
må opp for å speide mot målet mitt. Jeg syns jeg har
gått litt langt i forhold til hvordan det så ut på kartet.
Tjue minutter og noen dollar fattigere står jeg og speider utover
New York. En fantastisk utsikt! Og en enorm by! Dette kommer til å ta
litt tid...
En sosial entreprenør gir aldri opp, derfor trokker jeg videre
nedover. De hjemløse jeg treffer har enten sovnet, eller de er for
opptatt med å snakke med seg selv til at jeg slipper til. Men når
jeg tar en avstikker ned til Soho, møter jeg en som sitter i rullestol.
Han spør om jeg har noen mynter til ham. Jeg har dessverre brukt
opp dagsbudsjettet mitt på Empire State Building, men jeg spanderer
en sigarett.
HAN PRESENTERER seg som George, og har store problemer med å uttale
navnet mitt. Jeg blir hetende Staien. George forteller meg at han er veteran
fra Vietnamkrigen, og at staten bare ga ham behandling for skadene han
fikk. Da han hadde fått rullestolen, følte han at myndighetene
ga ham opp. Han har store psykiske plager etter krigen, og lite godt å si
om hvordan han og kameratene er blitt behandlet.
– Vi skal liksom være landets helter, men se på meg
nå!
Jeg spør om å få ta et bilde av ham, men George liker
ikke bilder.
Eksempel på "leilighet" for en uteligger i Soho. Mange
hjemløse har med seg alle sine eiendeler i en handlevogn.
I 2005 var det offisielle tallet på hjemløse amerikanske
krigsveteraner 194 254. Det offisielle tallet på hjemløse
i USA totalt, var 744 313. Mer enn en fjerdedel av de hjemløse er
altså krigsveteraner. For tjue år siden var det 250 000 av
dem.
ETTER EN SIGARETT med George, går turen videre mot Wall Street.
Jeg kommer til en lysning i skogen av høye bygninger. WTC Path Station
står det på arken foran meg. Dette var sentrum for hele verdens
oppmerksomhet 11. september 2001. Det som skjedde her har forandret historien,
og skapt en ny kald krig.
Jeg får en følelse av avsky og ærefrykt, og tar et
minutts stillhet for å reflektere over hva som skjedde. Plutselig
kommer en vegg av dresskledde folk mot meg. De går ned til stasjonen
under ruinene etter World Trade Center. Jeg sjekker klokken. Som enhver
businessmann vet, stenger New York-børsen klokken 16:00. Altså nærmer
jeg meg.
Endelig kommer jeg til stedet der feil tastetrykk på en PC kan føre
til at tusenvis mister jobben på den andre siden av jorden. New York
Stock Exchange. Den er stengt, så jeg får bare tatt noen bilder
før jeg tar metroen hjem
Børsen. Ikke akkurat mekka for en sosial forretningsmann. |
