New York
Social business class
Magasinmysteriet

Et begeistret folkeslag
New Yorks håp

Montréal
L’Itineraire – mer enn et blad


Buenos Aires
Sosial business i en fattig by

Osaka og Tokyo
Hjemløshet og skam i Japan

Melbourne
Kommersiell suksess i Australia

Hanoi
Inspirerende i Vietnam

Manila
Fra frelse til magasin på Filippinene



 

Forsiden / Stians sosiale forretningsreise /



Sosial business i en fattig by



Patricia Merkin er en av to ansatte i Buenos Aires' gatemagasin Hecho. Å drive sosial business i Argentina er litt av en utfordring.

 

FATTIGDOMMEN ER SVÆRT synlig i Buenos Aires. Går du i sentrum unngår du ikke å se noe rote i søppelbøtter, tigge eller prøve å selge ting de har funnet i søppelet. Søppelsortering er det vanligste synet. Kvinner, menn og unger i alle aldre bruker store deler av dagen på å sortere søppel fra butikker og husstander. Det sorterte søppelet selger de til renovasjonsselskaper som sender det videre til resirkulering. Her er det tydelig at de fattige gjør et samfunnsnyttig arbeid. Men de som bruker mye tid på dette sitter igjen med fint lite av det søppelet er verdt. Dette er et godt eksempel på hvordan sosialt entreprenørskap kunne kommet inn fordelt pengene mer rettferdig.


– DET ER VANSKELIG å selge ideen om sosialt entreprenørskap i et land som har store problemer med å holde et offentlig sosialt system, sier Patricia Merkin.

I 1999 startet hun gatemagasinet Hecho. Hun var svært interessert i hvordan London og The Big Issue løste problemet med hjemløshet. Det var en idé hun ville prøve i Buenos Aires. Etter Argentinas økonomske kollaps i 1998, eksploderte antall hjemløse i byen.

– Jeg så at det ikke manglet arbeidslyst hos folk på gaten, og syntes gatemagasin var et fantastisk flott alternativ til kriminalitet og tigging. I dag har Hecho 120 selgere og selger rundt 20 000 eksemplarer av hvert nummer, forteller Patricia.


Patricia med en av Hechos selgere.



=OSLO ER I GANG
med Kreativt Senter. Dette anser vi som et skritt videre fra magasinsalg, hvor vi tilbyr selgerne å delta i kunstneriske aktiviteter. I Hecho har Patricia startet en kunstgruppe, der selgerne kan møtes i fritiden for å male. De har allerede vært representert på en utstilling i London med hjemløse kunstnere.

– Det er utrolig å se hvordan folk som bor på gaten uttrykker seg på et lerret. Noen oppdager talenter som de ikke visste at de hadde, sier Patricia.

Jeg snakker mye med henne om dette. Snart har vi planlagt en felles utstilling i Buenos Aires med malerier fra =Oslos og Hechos selgere.




I BUENOS AIRES bor det over 13 millioner mennesker. Antall hjemløse er ukjent, men jeg er sikker på at tallet er høyt. Hecho hjelper noen av dem. Problemet er at magasinets økonomi er for ustabil til at de kan sikre driften fra år til år. I fattige land får ikke gatemagasiner og andre sosiale bedrifter statsstøtte. Det gjør at de ofte drives med kortsiktige mål. Hecho har to stillinger, og er avhengig av tilreisende studenter fra hele Latin-Amerika som vil studere hvordan sosial business drives. Magasinet er også prisgitt frivillige som hjelper til med daglig drift. Til sammen er rundt 15 personer involvert i arbeidet. Når 13 av 15 jobber uten lønn, sier det seg selv at det er vanskelig å planlegge for flere år fremover. Hecho har imidlertid fått nytt lokale av myndighetene, som de snart flytter inn i.


– EU HAR SATT AV penger som sosiale bedrifter kan søke om til oppstart og drift. Disse midlene har hjulpet gatemagasiner på beina i afrikanske land. Fokus på nødhjelp er ikke like stort når det gjelder Sør-Amerika. Derfor har ikke Hecho kunnet søke på disse midlene, forteller Patricia.

Hun ønsker at den internasjonale gatemagasinbevegelsen skal sette mer fokus på magasiner som sliter økonomisk. Gatemagasiner har som regel tre hovedinntektskilder: offentlig eller privat støtte, annonseinntekter og salgsinntekter. I fattige land er det ofte problemer med de to første. De må jobbe hardere for å få opp salget. Hecho selger lite i forhold til markedspotensialet. Men når Patricia alltid jobber med minst ti forskjellige ting, klarer hun ikke å strukturere de forskjellige leddene i driften. For oss nordmenn er det lite penger som skal til for å sikre Hecho.

– Italienske myndigheter har opprettet en konsulenttjeneste for sosiale bedrifter i fattige land. Vi har fått hjelp derfra. Det er veldig positivt å lære hvordan driften kan struktureres bedre. Men hvis det ikke følger penger med konsulenttjenesten, er det umulig for meg alene å gjennomføre grepene som må til. Først og fremst trenger vi flere fast ansatte, sier Patrcia.



DET VIKTIGSTE FOR en sosial business er balansen mellom det sosiale og det forretningsmessige. Hvis det ene får mer fokus enn det andre, kan det ødelegge for driften. I likhet med =Oslo, har Hecho en sterk sosial side, og mye å hente når det gjelder business.

Patricia har holdt på adskillig lengre enn oss i Oslo, og jeg lærer mye av henne.

– Det er vel og bra med kunnskaper om hvordan skape den perfekte sosiale business. Men det er noe helt annet å faktisk gjøre det. Vi trenger ansatte som skjønner denne måten å drive en bedrift på, sier hun.

Hjelpen er innen rekkevidde. De siste årene har mange universiteter begynt å utdanne sosiale entreprenører, deriblant Universitetet i Oslo. Her kan du lese mer om utdanningen.