New York
Social business class
Magasinmysteriet
Et begeistret folkeslag
New Yorks håp
Montréal
L’Itineraire – mer enn
et blad
Buenos Aires
Sosial business i en fattig by
Osaka og Tokyo
Hjemløshet og
skam i Japan
Melbourne
Kommersiell suksess i Australia
Hanoi
Inspirerende i Vietnam
Manila
Fra frelse til magasin på Filippinene
|
|
Inspirerende i Vietnam
Den sosiale bedriften KOTO gir håp til Hanois fattigste. Her får
de opplæring i restaurantdrift og jobb i en egen restaurant.
Vietnam er et av de landene i verden som er i størst utvikling.
Men fremdeles lever store deler av befolkningen under fattigdomsgrensen,
og det er vanskelig for fattige barn og ungdom å drømme
om en utdannelse. Men det fins håp for de aller fattigste. Et av
håpene heter KOTO: Know One, Teach One.
JIMMY PHAM er født i Vietnam, men som barn måtte
han og familien flykte til Australia, som mange andre vietnamesere etter
Vietnamkrigen. I Australia fikk Jimmy mulighet til å utdanne seg,
men han ville tilbake til landet han kom fra for å gi barn og unge
den samme muligheten som han hadde fått. Dermed startet han KOTO,
et program der fattige barn hentes fra gata og landsbygda i Vietnam,
får trening
i restaurantdrift og jobbmulighet i restauranten KOTO.
– Det var ikke lett å sette i gang dette. I begynnelsen
hadde vi ingen penger, og det lille vi klarte å skaffe gikk til
mat som vi delte ut på gaten. På grunn av det kommunistiske
regimet i landet er det vanskelig å starte en privat bedrift, sier
Jimmy.
Først da han fikk besøk av Bill Clinton, begynte det å løsne.
Vi kom aldri inn på hvordan han fikk det til, men det gjorde det
lettere å skaffe penger til oppstart. Det enseste problemet var
at regjeringen i Vietnam mistenkte ham for å være CIA-agent.
Hvordan kunne han ellers få Clinton dit? Jimmy ble satt under overvåkning.
– DET VAR VANSKELIG å få med seg folk,
men når
de så tanken bak prosjektet, ble de med. Snart lot myndigheten
oss være, fordi de så at vi hjalp så mange barn. Det
var viktig for oss å følge alle regler.
Det er ikke bare for å lage vanskeligheter for private at reglene
finnes. Når folk fra utlandet vil jobbe med barn i et fattig land,
kan de ha andre tanker enn å hjelpe.
Jimmy forteller hvordan de gjennom prøving og feiling har funnet
en oppskrift som fungerer. Han er en lidenskapelig person.
Drivkraften er å se forandringene som skapes i alle KOTO klarer å hjelpe.
Folk får tårer i øynene når han forteller om
enkeltsjebner som har fått et nytt liv etter KOTO. Oppskriften
ligger i navnet: Know One Teach One (Kjenn En, Lær
En). De blir godt kjent med alle som blir med, og gir dem deretter topp
opplæring i restaurantdrift. KOTO er blitt en turistattraksjon
i Hanoi, og store deler av kundekretsen er turister. Det gjør
at prisene i restauranten kan være høyere enn vanlig i Vietnam.
De har også fått hederlig omtale i Lonly Planets reiseguide,
en bibel for mange turister.
FOR Å SPE PÅ inntektene
til KOTO, startet Jimmy puben Le Pub. Dette er ren business. Men når mennesker som
Jimmy og Matt Law, daglig leder for Le Pub, er med, er det umulig at
det sosiale aspektet ikke blir en drivende kraft. Når jeg setter
meg ned for å snakke
med Matt Law, går det raskt opp for meg at han drives av menneskelig
profitt fremfor økonomisk. Når jeg ser hva de får
til, blir jeg også klar over at det ikke nødvendigvis er
noen forskjell på de to.
Le Pub er en paraplybedrift med flere underavdelinger. Blant annet et
produksjonsselskap som har laget flere filmer for hjelpeorganisasjoner.
For eksempel for Norsk Misjonssamband, om et prosjekt i Sør-Vietnam
som hjelper handikappede barn inn i skolen. En annen underavdeling er
et reisebyrå som organiserer reiser rundt i Vietnam. Der fokuseres
det på bruk av lokale resurser for å skape vekst i lokalsamfunn
som turister besøker. De satser også på økoturisme.
Alt bedriften gjør handler om å hjelpe de involverte og
deres lokalsamfunn.
LE PUB REKRUTTERER ungdom fra KOTO-systemet, i tillegg
til ungdom rett fra gaten. Når Matt møter eller snakker
om noen av de ansatte, får han tårer i øynene. Alle
som kjenner ham sier at han er følsom. Det betyr ikke at han mangler
bestemtheten som en leder trenger. Matt og Jimmy vil gjøre sitt
ytterste for å hjelpe
alle ansatte, men de kan ikke risikere at en person skal ødelegge.
Derfor hender det at Matt må sparke noen — for stjeling eller rus
på jobb. Da prøver de å hjelpe til med avrusning eller
sørge for at tyvene ikke blir kastet rett på gaten.
– Vi kan ikke hjelpe alle, men vi gjør alt vi kan for dem
som er en del av familien.
’FAMILIE’ ER ET ORD jeg hører mye
i disse bedriftene. Når
de ferdigutdannete fra KOTO ble spurt om det viktigste de satt igjen med, svarte
nesten alle at de hadde fått en ”andre familie”.
Matt forteller en historie om en jente som er ansatt hos dem. Hun var
svak og hadde lite energi, men jobbet likevel hardt, og kom alltid på jobb.
De ble bekymret for helsen hennes, og bestemte seg for å sende
henne til en mer avansert helsesjekk enn den de pleier å gi ansatte.
Da fant de ut at jenta hadde en medfødt hjertefeil. Hun ville
ikke bli særlig gammel. Ledelsen i Le Pub bestemte seg for å betale
for en hjerteoperasjon. I full enighet gikk alle ansatte ned
i lønn en måned for å finansiere operasjonen.
– Det er det mest nervepirrende jeg har vært med på,
forteller Matt. – Det var en risikabel operasjon, og jeg følte
at det var mitt ansvar at hun kom fra det med livet i behold. Heldigvis
gikk det bra.
ETTER OPERASJONEN bestemte de seg for å stenge
sjappa og ta med hele bedriften på en tur til jentas mor.
De fylte en buss og reiste godt over tjue personer til en landsby utenfor
Hanoi. Moren fikk sjokk da hun så at datteren gikk opp den bratte
bakken til huset. Det var første gang hun hadde gjort det på egen
hånd.
Etter denne historien sitter jeg med like mange tårer i øynene
som Matt. Vi blir sittende i baren hele kvelden. Jeg lærte hvordan
det er mulig å drive en bedrift med profitt, men bry seg like mye
om det sosiale. Le Pub står også i Lonely Planets guide.
Hvis du er i Hanoi, ta turen innom og del en pils med gjestene. Det er
stor sannsynlighet for at du møter Matt, og da vil du også få en
tåre i øyenkroken.

|